Bir vaxtlar ya?? 90-a ?atan, ancaq 90-dan (belke de, 60-dan) genc g?r?nen bir adam ya?ay?rd?. ?traf?ndak?lar onu ?ox sevir ve tez-tez: “Bu gencliyin sirri nedir?” – deye soru?urdular. Qoca ise her defe bu sual? e?idende g?l?rd?. Ancaq bu suallar get-gede ?oxald? ve qoca bu suallara cavab vermeyi qerara ald?. Ancaq bu suallara en asan nece cavab vere bilerdi? ?lbette ki, en yax??s? onlar? evine yemeye devet etmek idi. Nehayet, bir g?n qoca onlar?n ham?s?n? evine yemeye devet etdi. ?stelik, ham?s?na: “Bu yemekde size sirrimi a?aca?am,” – dedi. Nehayet, o g?n ?atd?. Yemekler yeyildi, ?aylar i?ildi, s?hbetler edildi. Art?q vaxt da xeyli gec idi. Ancaq qoca hele de gencliyinin sirri barede bir kelme de dememi?di. Ham?, “G?resen, bu sirr ne vaxt a??lacaq”, – deye maraqla